Du finn den her. Framleis ikkje laga den nye bloggen til, men skal jobbe med saka.
Maldina har fått seg ny blogg.
Får ikkje lagt ut nye ting her, kun overskrifter. Og bloggen overfløymast av engelske, snåle “søppelkommentarar”. HELP!!!
“Er dei ekte?”
Var nyleg hos frisør. Klipte vekk nokre hjerneceller og stripa IQ’en. Iallfall føltes det slik då spørsmålet kom mot slutten av seansen. Ho hadde nettopp skrytt av skoa mine, eg takka og bukka og grov nasa ned i ukebladet igjen.
- “Er dei ekte?”
- “Eh… Kva?” ( Ho kan no vel umulig meine….??)
- “Er dei ekte? Har alltid ønska meg slike.”
- “Hm… Ja. ” svarte eg.
Framleis usikker, men eg fann ut at same kva ho sikta til ¨så var det ikkje noko uekte på meg. Øyredobbane hadde eg teke av, ingen ringar eller armband, og puppane var ikkje å ane eingong under det teltet ho hadde kledd på meg…. Skoa var det einaste som stakk fram, store og klumsete som dei var, men ÅÅÅÅ så gode!! Hadde sett dei på ei nettside, og fall for dei med èin gong. Var det framleis skoa ho snakka om? Men kva svarer ein på eit slikt spørsmål, då? “Ja, det er ekte sko.”????
- “Eg har nokre kopiar heime,” heldt ho fram.
Vel, då kunne eg definitivt slå fast at det ikkje var puppane…. Letta over DEN konklusjonen fordjupa eg meg i ukebladet igjen, men tankane surra og gjekk… Eg hadde lært at eg hadde ekte sko på beina, men då vart spørsmålet: Korleis veit eg om dette gjeld dei andre skoa mine òg? Kan det vere at nokre av dei er kopiar, eller endå verre: Berre latar som dei er sko? :-0
Maldina får visst mange spørsmål som er vanskelege….

“Hvor hører du vel hjemme?…”
Metodistar. Babtistar. Pinsevener. Frie evangeliske eitt-eller-anna???? Jehovas Vitner. Livets Ord. Fisken?? “Bedehuskristne”. “Barnetru, men ikkje aktiv”-kristne. “Berre ein tradisjon”-kristne. Skap-kristne. Statskyrkje, frikyrkje, konservativ, liberal, karismatisk, fanatisk….
STOPP !! EG BLIR GAL !!!!!!!!!!!!
“Kvar høyrer DU heime?”, vart eg spurt. ( Hm? Eg skjønte det hadde med trua mi å gjere, men….? ) “Eg er kristen,” svarte eg. “Har gått i bedehus og statskyrkje i oppveksten. Studert kristendom på Høgskulen. Studert Bibelen i ymse bibelgrupper opp gjennom, periodevis også studerer / diskuterer med Jehovas Vitner. Har teke med ungane på song hos Frelsesarmeen og i pinsemenigheita, litt søndagsskule i kyrkja, leir hos indremisjonen…. For å nemne noko. Har engasjert meg ( etter evne ) der eg har merka at det er positivt og godt. ”
Så kvar “høyrer eg heime?” Kvar plasserer eg meg som kristen?
Eg har vakse opp og modnast i barndomsheimen og vidare når eg som 16 åring flytta heimanfrå og fram til i dag. Livet gjev svart/kvitt-biletet fargar og nyansar, ein forstår meir og “finn seg sjølv” meir. Parallelt med dette har trua mi modnast og blitt meir nyansert. Ein lærer, erfarer, tek valg… Eg, og trua mi, er i utvikling – og eg ønskjer ikkje stagnere. Vil gjerne bidra i felleskapet, men ikkje ha for definerte veggar og tak, berre ein mest mulig stabil plattform av kjærleik, tru og sanning. Vil vere open og lyttande og fri til å endre.
Så… “My name is Planz. Maldina Planz.” Eg er kristen. Og eg er undervegs.
SJELEVENER (Advarsel: Suppesøtt. )
Blikk som fangar kvarandre.
Stemmer sleppast fri.
Tumlande rundt,
harmonisk samstemt
til den vakraste melodi.
Ord surfar bølgjelengda,
følgjer same låt.
Song som stilnar
legg att ein varme.
Sjelevener i kvar sin båt.
Då eg kasta “Sex and the city” i søpla.
I desse dagar går “Sex and the city 2″ på kino. Joda, det hadde sikkert vore artig å sjå den, og eg hadde heilt sikkert lete meg underhalde og inspirere som eg i si tid gjorde av seria….
…. Høyrde først rykter. “Sex in the city” trudde eg den heitte. Så begynte eg å kike på. – Bra underhaldning, utan tvil! Spennande klede, hår og sminke. Tema som kretsa mykje rundt kjærleik, forhold av ulike slag, veninnesamhald. Den søte Carrie-stemma som fabulerte rundt ulike sider ved dette. Eg vart inspirert. Leita fram hårrullar for å prøve meg med ein Carrie-look. Eg prøvde lage meg ein fast skrivekrok, for Carrie motiverte skrivelysta. Eg vart for første gong i mitt liv bevisst på sko. – Og eg er vaksen og slett ikkje lett påvirkeleg.

Etterkvart sikra eg meg seria på dvd, og gjekk dermed ikkje glipp av noko. Innpakninga fenga, men… innhaldet plaga meg stadig meir. Utsjånadfokus. Den vanvittige bruken av pengar på merkeklede og sko. Det utsvevande sexlivet. Narkotikabruken veninnene imellom som naturleg kom og gjekk utan at det vart stilt spørsmål rundt det. Eg lot meg underhalde av noko som gjekk på tvers av enormt mykje av det eg står for. Kvar gong eg såg på kjende eg ein bismak. Kvar gong eg kika i dvd-hylla og såg “Sex and the city” lyse mot meg skjemtes eg. Kvar gong døtra mi fann ein “Sex and the city”-dvd i dvd-spelaren hadde eg lyst å grave meg ned. Ville eg ønskje at ho såg dette? Kva verdiar vidareformidla eg til henne ved å applaudere seria og dens innhald?
“Sex and the city” vart ein dag teken ut av hylla vår og kasta i søppeldunken. Det føltes kun som ein lettelse både mht mitt ansvar som mamma, mitt ansvar mht kva eg fyller hovudet mitt med og… ja… rett og slett å kunne markere eit generellt NEI til ein moral eg syns er usunn.
Det er snakk om rettferdig handel. Barnearbeid og sjokolade. Resirkulert kaffifilter. Utrydding av regnskog ved kjøp av trevarer. Forureining av natur og miljø osv; Men har vi ikkje også eit ansvar mht moralsk forsøpling? Kva med utryddinga som pågår av gode og sunne verdiar? Kva med å ta avstand frå haldningar som gjer det stadig vanskelegare å vere barn og ungdom i dag? Det viktigaste arbeidet ein kan gjere der er gjennom den personlege samtala, at vi prøver å vere gode føredøme og tydeleggjere dei verdiar vi står for. Men utan tvil: Så populære serier og karakterane ein blir “kjende” med påvirkar, og truleg meir jo yngre du er. Ein viss livsstil blir presentert og “vanleggjort”. Bør vi ikkje forholde oss til også dèt, på same måte som til kva varer vi velgjer vekk når vi handlar?
Mitt forhold til denne seria og filmane er avslutta. Eg har rett og slett ikkje samvit til å kjøpe kinobilletten. Kall meg gjerne snerpete, men eg har ikkje lyst på ein film nr 3.
( – Men ingen skeive blikk til dei som gjer det! )
MIN EIGEN SOMMAR. (fiktivt)
Nei!
Ikkje kom meg for nær. Eg orkar ikkje. Ikkje igjen.
Ikkje søk blikket mitt. Augene mine kler meg for naken.
Du skal ikkje vite. Eg vil ikkje føle.
Så ikkje ta på meg, eg er kald. Hendene livlause.
Eg har skrudd av. Banda er kutta. Du kjem ikkje inn.
For eg er svak bak det harde. Makteslaus, slik du gjorde meg.
La det harde halde meg oppe. Ein brest, og eg dett ihop.
Kulden er no min styrke, og den skal smeltast frå innsida.
Så… ikkje kom meg for nær.
Eg orkar ikkje å leve på spreidde solglimt,
lengte etter din varme.
No vil eg skape min eigen sommar
før eg opnar døra igjen.
(fiktivt)

Face-look
*
Vi ser
berre deler av sanninga.
Viser
berre deler av sanninga.
Ein amputert identitet,
ei overflatisk forestilling.
- Ein facebook-profil.
*
Tastetrykk
blir uttrykk for kva vi vil dele.
Tastetrykk
blir inntrykk av kvarandre.
*
For
*
vi observerer.
Snurpar saman
ein foreløpig personlegdom
av spreidde trådar,
sporadiske lausrivne fragment,
som vi veit heng saman ein stad
der ute.
*
-Der INNE.
I det sanne.
I kjerna,
- om DEN fins.
*
Difor
*
så godt å gå ut av skjermen.
Møtast, og leite, i heilskapen.
- I samspelet mellom nakne sjeler,
over tid og over grenser.
Ikkje i profil,
men ansikt mot ansikt.
Auge i auge.
*
Tastetrykk
bli handtrykk.
Face-book
bli face-look.
*
-Facelook-vener.
Etterpå.
Åleine, ilag.
Fortid og framtid, tid og stad..
-betyr ingenting.
Rett eller gale?
Spørsmålet fins ikkje
der og då.
Men etterpå…
Før og etter.
-Visk alt anna vekk!
-Klipp vekk og sy saman!
Usynlege spor
der ingenting gror.
Tomt. Øde
lagt
i grus.
Der var eit svar.
No er det for seint.
Usynlege spor
trakkar meg ned.
Åleine.
Fortid og framtid, tid og stad…
Det betydde.
Det var.
Det var.
(fiktivt)
Lyst å sjå noko morsomt? :-D (reprise..)
Fekk i si tid lov å publisere denne snutten frå eit utdrikningslag. Ein av mine beste vener er av dei lattermilde venene som står rundt. Enjoy! (Viss eg lenger har lesarar her då…. Ikkje akkurat så aktiv her for tida…).








